onsdag 2. november 2016

Jan Mehlum: En rettferdig dom,




Femten år gamle Ami Anker ble funnet drept i skogen på Tjøme.
En ung mann med en noe broket fortid, Leo Lande, tilstår,blir dømt og fengslet. 
Lita Anker klarer ikke å slå seg til ro med dette, hun vil vite HVORFOR han tok livet av datteren og engasjerer advokat Svend Foyn. Foyn gir alt for å finne sannheten; han ender opp i fensel selv, mistenkt for å ha tatt livet av Leo Lande, han mister partnerskapet i advokatfirmaet, og må starte på nytt selv, han forfølger mistenkte til New York og blir der selv mistenkt for mishandling, han må forholde seg til aids syke tidligere ANC medlemmer, besatt av hevntanker. Og han må tåle kollegers misnøye og medias harselering.
Men Foyn gir seg ikke; han finner nye sammenhenger og løsninger. Og han tør å stille spørsmål ved politiets etterforskning, eller mangel på sådan.
Hva har et 15 år gammelt pengetransport ran med saken å gjøre?
Og hva har ti år gamle biltyveri med saken å gjøre?
Og en biljakt i Østfold som endte med to dødsfall, er den relevant?
Rasistene på Tjøme, er de organiserte og mange nok til å ha noe som helst å fare med.
Og kan det stemme at den drepte 15 åringen hadde en gift elsker?
Spørsmålene er mange, og svarene vanskelige å finne, men Foyn gir seg ikke. Han ruller opp en sammensatt og uforutsigbar historie, hvor løsningen kommer sent og uventet.
Sosiologen Mehlum bor i Tønsberg og er førsteamanuensis ved høyskolen i Vestfold. Dette er første boka undertegnede leser, men det er faktisk den fjerde boka om Svend Foyn.. Jeg må si det ga mersmak. Foyn er en godhjertet, skilt advokat, med arbeidsmetoder litt på kanten noen ganger. Han er sjarmerende og likandes og minner litt om Mankells hovedperson Kurt Wallander. En ekte krimhelt, med andre ord.
Mehlum skriver bra om miljøer han synes å kjenne. Han har laget en spennende intrige hvor løsningen er umulig å forutsi, og mer er det ikke å forlange av en god krim

lørdag 29. oktober 2016

Susan Schwartz Senstad: Musikk for det tredje øret

Mette er gift med Hans Olav. Mette er jøde. Datter av to som overlevde konsentrasjonsleirene og krigens redsler.Dette preger Mette mer enn hun vil innrømme. Hun kan dessuten ikke få barn, noe
hun sliter med fordi hun lovte faren før han døde at hun skulle få tre.
Det er nok en gang krig I Europa, og da Mette finner ut at hun kan hjelpe, er det ingen som kan stoppe henne.


Det kroatisk – bosniske ekteparet Zheljka og Mesud har søkt asyl i Norge. Og de blir innlosjert privat hos Mette og Hans Olav.
Hans Olav deler ikke sin kones begeistring over å ha fremmede I huset, og provoseres av Mesuds brå måte å være på.
Det blir fort tydelig at dette ikke kan gå og flyktningene flytter ut.
Men Mettes sarte sinn settes helt ut av spill etter møtet med de to.
Hun åpner posten som kommer til dem etter at de har flyttet, og finner på den måten ut at Zheljka har en sønn, resultat av krigens overgrep, og at Zheljka ikke vil ha han. 
Men det vil Mette. Hun oppsporer ungen og vil ta han selv, hvis ikke noren vil ha han.
Dette er den ytre historien. Men det er så mye mer. Vi får høre om Zheljkas opplevelser under krigen, og også om livet hennes før krigen. Om alt det grusomme som skjedde, og alt det vonde som førte henne hit hun er i dag; et fremmed land med en ektemann som føles fremmed, som ikke kan godta barnet hun fødte etter uttallige voldtekter, som førte henne inn I den gale Mettes liv.
Dette er en utrolig sterk roman. Det er så lett å glemme at det er mennesker det handler om når man ser klipp dag etter dag på dagsrevyen, det blir så uvirkelig. Denne boken gjør det virkelig. Den tar for seg vanskelige temaer uten å bli grov eller dømmende, klarer å skildre brutale hendelser uten å ty til klisjeer.
Det er vondt og tankevekkende å lese denne boken, men jeg vil påstå at det er nødvendig.

torsdag 27. oktober 2016

Kjersti Scheen: Den syvende synd,




Margaret Moss, den ikke helt vellykkede detektiven fra Smestad
i Oslo, er lei av alt. Datteren er flyttet hjemmefra, hun er i dårlig form,
har dårlig råd og ingen oppdrag å se fram til.
På impuls drar hun til Stavanger for å treffe en tidligere elsker, men
møtet med ham blir bare pinlig, så Moss ender på fylla i stedet.
Det var ikke spesielt lurt.
Hun kommer til seg selv på en strand, våt og elendig. Hun hører stemmer i mørket og beveger seg mot dem. Hun blir her vitne til at en mann blir slått ihjel. Da hun vantro nærmer seg liket for å sjekke etter at drapsmennene er dratt, blir hun slått ned selv.
Det viser seg at sønnen til avdøde også hadde vært vitne til drapet
og i sin sorg over sin far og over å ha skadd Moss. leier han henne til å finne ut hva som skjedde, hvorfor hans far måtte dø.
Dette er bare begynnelsen på en utrolig historie. Flere drap, arbeiderbevegelsen, literaturprofessorer, fine rederfruer alt røres sammen til en uforståelig smørje som Moss må finne ut av.
Det hele ender med at hun blir mistenkt selv og etterlyst i forbindelse
med et av drapene. Nå har hun ikke bare de ekte morderne etter seg, 
men polititet også. For å renvaske seg selv er hun nå nødt til å 
finne morderen….
Dette er fjerde boka om den «hardkokte» detektiven Margaret Moss.
Moss med utdanning fra Statens Teaterhøyskole, ti år som skuespiller, fem års jusstudium og et år som politibetjent. Og en håndfull år som privat etterforsker med mer eller mindre hell. Moss er den mest sjarmerende krimhelten i norsk litteratur i dag. Scheen skriver morsomt, ironisk og fengslende.
Undertegnede synes ikke dette er den beste boka om og med Margaret Moss, men den er likevel verdt å lese. Hun bruker klisjeer til sin fordel, det er både spennende og morsomt og skrivestilen er like sjarmerende som Moss selv.
En lettlest krim.

mandag 24. oktober 2016

Bjørn Ingvaldsen: Et eget prosjekt



Pressefotografen Aslak Handeland ankommer Sola flyplass etter 
å ha vært i England og bl.a dekket begravelsen til prinsesse Diana. 
På flyplassen blir han møtt av sjefen sin som har dårlige nyheter. 
Aslaks barndomsvenn og kollega i avisen , Rune,er død. Han har begått selvmord, eksosforgiftning i egen garage. Og sammen med han i bilen var hans fire år gamle tvilling døtre.
Politiet hevder at det er en tragedie, men ikke mistenkelig. Det mener Aslak. Han rydder Runes kontor og finner de siste sakene Rune jobbet med. Aslak er sikker på at det må være noe her, for Rune var ikke typen til å ta sitt eget liv.
De siste sakene Rune holdt på med var om en religiøs sekt, Det Egentlige Samfunn, og en motorsykkelklubb. I tillegg hadde Rune samlet opplysninger om elektroniske firmaer i Stavanger og om en araber som ble skutt ned noen uker før Rune ble funnet død. Er det noen sammenheng mellom disse sakene?
Aslak bestemmer seg for å prøve å finne ut av det, og det koster han båten sin og nesten livet.
Dette er Ingvaldsens første kriminalroman, noe boken bærer preg av.
Ingvaldsen skriver bra og engasjerende, men historien i seg selv holder ikke helt. For det første tar det for lang tid før det skjer noe, og når det begynner å skje noe, er det ikke troverdig Han virker for ambisiøs, og han klarer ikke helt å holde følge med sine egne visjoner.
Slutten av boken er kaotisk og løsningen på mordet er at «de» gjorde det. Det blir for enkelt.

fredag 21. oktober 2016

Hanne Vibeke Holst: Thereses tilstand




Therese er en dansk kvinne i slutten av tjue åra. Hun jobber som tv journalist I utenriksavdelingen i dansk fjernsyn, med Russland som
spesialfelt.
Da vi møter henne kommer hun hjem fra Moskva, og oppdager at hun er blitt forelsket i en kollega fra innenriksavdelingen. Det passer henne dårlig da Paul er den kjekkeste på hele stasjonene og kjent som en ordentlig skjørtejeger.
Men ting skjer; Therese og Paul blir snart et par. Therese syns, selv i den første forelskelsens rus, at Paul er litt vel pågående, og vil ikke flytte sammen med han enda. Han er også ganske eiesyk, noe han beviser svært offentlig, da han ber sjefen for fjernsynsstasjonen om å holde fingrene av fatet på en firmafest hvor Therese danser og prøver å bearbeide den samme sjefen til å gi henne fast engasjement I Moskva.
Etter denne episoden som sansynligvis kommer til å koste henne forfremmelsen hun har drømt om hele livet, klarer hun fortsatt ikke å gjøre det slutt med Paul.
Men så oppdager hun at hun er gravid. Samtidig som Paul mister jobben og hun får beskjed om å dra til Moskva likevel.
Hva skal hun gjøre? Ikke har hun lyst på barn, det passer overhodet ikke nå, Men hun har tatt abort før, og det frister ikke spesielt til gjentagelse. Men Therese er da en sterk, fremadstormende 90 tallskvinne, så hun dropper aborten og drar til Moskva likevel.
På jakt etter den russiske mafiaen ender hun opp i situasjoner som ikke er spesielt heldige, hverken for gravide eller andre.
Ja, det måtte jo komme. Historien om hva som skjer når den karrierebeviste, hippe, enslige rundt de tredve kvinnen (les Ally McBeal og/eller Bridget Jones ) finner mannen i sitt liv. Og mannen i sitt liv er like vidunderlig som hun hadde drømt om. Hva skjer da? Når den naturlige konsekvensen av kjærligheten oppstår før man er klar. Er man da villig til å gi opp livet man kjenner, for å kaste seg inn i noe totalt ukjent, selv om alle påstår at det er naturlig.
Og hva er naturlig? Er ikke det å bestemme over egen kropp, karriere og liv blitt like naturlig for kvinner som det å puste. Eller ligger det andre instinkter inne i oss, så grunnleggende at vi ikke kan overse dem, når de dukker opp?
Holst har her skrevet en tidsriktig roman om det å være ( karriere ) kvinne på nittitallet. Hun klarer det på en mesterlig måte, jeg tror de fleste vil kjenne seg igjen. Hun er selv journalist og mennesker og miljøskildringer er svært troverdige.
Mot slutten av boka derimot, mister hun styringen. Skildringene av den russiske mafiaen og Thereses siste dager I Moskva, holder ikke mål. Det virker som om forfatteren fikk dårlig tid og måtte forte seg og få ferdig boka.
Dette er første bok ut i en serie på tre. 

tirsdag 18. oktober 2016

Henning Mankell: Pyramiden


Den svenske forfatteren Mankell, leverer her en novellesamling. Mankell er kanskje skandinavias beste kriminalforfatter, og hans bøker om Kurt Wallander er elsket både av kritikere og leserne.
Denne novelle-samlingen består av fem fortellinger. Alle handler om Wallander og livet hans opp til den dagen han blir presentert i den første boka » Morder uten ansikt«. Da er Wallander snart 43 år, skilt med et barn, og utflyttet fra Malmø til Ystad.
Disse novellene tar oss med på Wallanders utvikling, ikke bare som kriminalbetjent, men også som menneske. I den første novellen møter vi Wallander 21 år gammel. Han er patruljerende konstabel som drømmer om å bli kriminalbetjent og om å gifte seg med Mona. En dag finner han naboen sin skutt, og ikke lenge etterpå er det noen som setter fyr på den samme leiligheten. Wallander er nysgjerrig, og vil også gjøre inntrykk på kriminalavdelingen. Så han driver med litt etterforsking på si, noe som ikke er så lurt bestandig.
Neste novelle foregår seks år etter, I 1975. Det er julaften, Wallander er på vei hjem til kona,Mona, han skal bare stoppe ved en butikk og sjekke en inkommet klage. Han blir da tatt til fange.
I «Mannen på stranden» er vi kommet fram til 1987. Ekteskapet mellom Kurt og Mona beginner å skrante, og han er nødt til å finne ut hva som skjedde med en mann som døde da han satt seg inn I en taxi. Det viser seg at mannen ble forgiftet, men utover det har de ingen spor.
I april 1988, blir fotografen I den lille byen Ystad, funnet drept. Han var en svært anonym mann, som ingen kjente. Ikke engang hans egen kone.
De bodde i samme hus, men hadde sluttet å snake med hverandre 24 år tidligere da de fødte en svært handicappet datter som fotografen sende på institusjon. Wallander selv er nå enslig etter at Mona flyttet ut. For å finne morderen må de gå tilbake i tid,avdødes hustru mente mannen hadde forandret seg etter en ferietur syv år tidligere.
Så kommer rosinen i pølsa! Den siste novellen «Pyramiden» er som en liten (stor) roman I seg selv. Desember 1989 styrter et småfly i en åker og begynner å brenne. Piloten og passasjeren dør idet flyet treffer bakken. Ingen småfly er meldt savnet og flyets identitet er dekket over med maling.
Ikke lenge etter bryter det løs brann i søstrene Eberhards syforretning. Da rettsmedisineren undersøker de to gamle damene, viser det seg at de var døde da brannen brøt ut; skutt i nakken, som ved en henrettelse. Har disse to gamle damene som solgte knapper og glidelåser noen forbindelse med det styrtede småflyet? Det begynner å se sånn ut, og den fraskilte Wallander er på sporet, da han blir oppringt fra Egypt. Hans eksentriske far – som er en biperson i alle bøkene og novellene – er arrestert og sitter i fengsel I Kairo. Han ble tatt da han prøvde å klatre opp Keops pyramide og han motsatte seg arrest Iitillegg til å nekte å betale boten. Så Wallander må avbryte etterforskingen for å dra å redde sin gamle far.
Denne novellen slutter med begynnelsen på den første boka om Wallander.
Noen vil vel kanskje si at det er et pretensiøst og unødvendig prosjekt Mankell har begitt seg ut på her. Undertegnede er ikke enig. Mankell er en stor forfatter, og han holder på oppmerksomheten hele tiden. Wallander er blitt en kjær skikkelse for mange, på linje med Poirot. Og jeg er sikker på at flere enn meg setter pris på å bli bedre kjent med han. Det blir vi og vi får til og med fem bra krimhistorier på kjøpet. Det må vi si oss fornøyd med.

lørdag 15. oktober 2016

Morten Harry Olsen: Mord og Galskap. Roman om en forbrytelse,



Francis Falkenberg er innehaver av et antikvariat i en liten fiktiv norsk småby ved navn Oscarshavn. En høstkveld er han og bestevenninnen Margareta ute i skogen, og plutselig blusser himmelen opp; det er brann! Hele fattigstrøket Kroken brenner opp, viser det seg, og flere mennesker er omkommet.
Det vil si, noen er omkommet, noen er forsvunnet og noen er drept. Og brannen er påsatt.
Kripos ankommer byen med forsterkinger, pressen kommer i hopetall, og Falkenbergs store kjærlighet kommer tilbake til byen, bare for å bli funnet død noen dager senere.
Ryktene florerer og Falkenberg begynner å se spøkelser. Ikke lenge etter befinner han seg i politiets søkelys, da han ikke bare en gang klarer å finne et lik, men jommen klarer å finne liket etter en jente som har vært savnet i flere år.
Hører disse sakene sammen og har Falkenberg noe med de å gjøre? Er han gal, eller det han som faktisk er normal oppi alt hysteriet? Og finnes det en seriemorder i Oscarshavn eller er det flere drapsmenn eller bare tilfeldigheter og ulykker?
Olsen har her levert et mesterstykke av en roman!
Han velger selv å kalle det en roman om en forbrytelse og ikke en kriminalroman. Og det er forbrytelsen som starter det hele, og som er kraften som driver handlingen framover, 
Men dette er så mye mer enn bare krim. Det er en historie om kjærlighet, så stor og overveldende at den ikke kan overleve, om forbrytelser, om gjenferd og gjenferdene i menneskene.
Falkenberg er en sår og tiltrekkende antihelt som gjør så godt han kan, uansett om folk tror han er gal eller ikke. Som han sier selv: «At jeg tror på Gud, utelukker ikke at Djevelen kan tro på meg.»
Grunnen til at denne boken er vanskelig å legge fra seg er ikke at den er så spennende og at man MÅ vite hvem morderen er, men den er så velskrevet, og den vokser på samme måte som sympatien for Falkenberg vokser. Man vil vite at det faktisk går bra for han til slutt.
En mesterlig roman.