Theo er 14 år og bor i Paris.En dag blir han uforklarlig syk. Legene tar masse prøver, men finner ikke ut av noe. Hans svært rike og svært eksentriske tante tar han med på en religionshistorisk rundreise, fordi hun mener at Theo ikke vil bli frisk av skolemedisin, men av Guds nærvær uavhengig hva man kaller Gud.
Ferden går fra Jerusalem til Benares, via Roma og Istanbul, Moskva og Jakarta, gjennom hele Europa, Asia, Amerika og Afrika. Theo og tante oppsøker religionenes hovedsteder for å finne svar på sine grunnleggende spørsmål; finnes det en gud og er han den samme uansett hva man kaller han og hvorfor er Theo syk? Har den stemmen han hører inne i seg noe med hans avdøde tvilling å gjøre eller er det Gud han treffer når han går i transe?
Theos reise kunne vært en spennende, levende og eventyrlig introduksjon til all verdens religioner. Det er den desverre ikke. Det er et svært pretensiøst prosjekt og skulle presentere all verdens religioner i en og samme bok og samtidig gjøre det interessant for barn og unge. Det klarer forfatteren ikke.
Det sier seg selv at det er umulig å gi en grundig innføring i alle religioner, og forfatteren går grundigst gjennom islam og jødedommen. I India blir Sikhene nevnt med tre setninger, mens hinduismen omtrent bortfaller til fordel for Theos yoga timer. Det blir overfladisk, la gå – men når karakterene, både Theo, tanten, familien og alle de møter på sin vei verden over, blir så totalt utroverdige som de er i denne boken er det bare irriterende,
Og seks hundre sider med irritasjon er mye , uansett om du er ung eller voksen.
