Kjell Ola Dahl: En liten gylden ring

Katrine er ung og vakker, har en pen kjæreste og jobber i reisebyrå.
Men hun er også tidligere narkoman, med fortsatt tilknytning til avvenningskollektivet Vinterhagen. På en fest der blir hun dårlig, besvimer og kaster opp. Hun ringer sin gode venn Henning og får han til å hente seg. De kjører en lang tur, har sex og koser seg, mens kjæresten hennes, Ole, drar på byen med noen av de andre festdeltagerne.

Denne natta blir Katrine drept. Nå er det opp til politiførstebetjent Gunnarstranda og hans assistent Frølich og finne ut hvorfor hun matte dø. Ligger løsningen i hennes fortid som rusmisbruker , eller har drapet forbindelse med personalet ved kollektivet?

Kjell Ola Dahl har her levert en langtekkelig og kjedelig kriminalroman. Etter en pangstart som egentlig bare er en finte, tar det hundre år før det skjer noe. Lange scener med kjedelige karakterer fører til slutt til drapet, men det etterfølges av lange kjedelige avhør og samtaler.

Ingen av karakterene er spesielt troverdige og historien er tynn. Når løsningen endelig kommer, leser jeg den med vantro, er det mulig å gjøre det så lettvint?

Denne romanen bør oversees

Tom H. Dalbak: Spinn

Thomas Dahl er nitten år, går siste året på videregående og bor i Drammen. Han er en ousider, og er selv overbevist om at det er fordi han har lange øreflipper og ikke er spesielt pen. Han har derfor utviklet Thomas Dahls teorem om heslighetens velsignelse: bare mennesker med et stygt utseende kan ha en vidunderlig sjel.

Vakre mennesker er alltid glatte og uinteresserte. Det eneste unntaket er Iselin, den peneste dama på skolen, som Thomas er besatt av.
Men hun legger selvsagt ikke merke til Thomas, uansett hva han gjør for å tiltrekke seg oppmerksomheten hennes.

En dag ser Thomas tilfeldigvis et bilde i en finsk avis. Der er et bilde av en jente som heter Ylva, og hun har også lange øreflipper, ja, hun er like stygg som Thomas selv, syns han. Thomas blir overbevist om at de to er som skapt for hverandre, og kjøper seg sykkel, for å sykle til Turku i Finland for å finne henne….

Tom H. Dalbak har skrevet en vidunderlig morsom roman om en sann eksentriker! Thomas Dahl er så selvopptatt, patetisk, intelligent, pertentlig, nevrotisk og eksentrisk at det er en fryd. Han er en blanding av Ambjørnsens Elling og åttitallets Adrian Mole.

Men der undertegnede kun finner Elling irriterende, er Thomas Dahl hysterisk morsom. Som da han stjeler sekken til Iselin for å forføre henne med italiensk middag. Eller når han tror at Iselin er opptatt av 1. verdenskrig, og går inn for å lære seg alt om den. Og når han fantaserer om hvordan det skal bli å mote Ylva for første gang.

Forfatteren har klart å beskrive en nerds pubertet, det såre ved å være den eneste som ikke blir invitert på fest, å bli misforstått av lærere fordi man vet for mye osv, på en morsom og ekte måte.

Boken er nesten alt for lettlest, jeg skulle ønske den varte lenger. Jeg ble oppriktig fascinert av ThomasDahl og hans vanvittige tankeverden, for ikke å snake om virkeligheten hans. 

Regine Deforges: Cuba libre! 1955 – 1959

Lea og hennes mann , Francois Tavernier, har forlatt Vietnam etter en opprivende og slitsom periode. De trenger å slappe av, og tar med seg sine tre barn og den halvvoksne adoptivsønnen til Cuba, den solrike øya der de tror rastløshet og uro kan tvinges på avstand. Men dette er 1955, tiden da Fidel Castro og hans folk er i ferd med å bygge opp styrke til å sette i gang revolusjon. Batista sitter ved makten, og hans brutale regime blir mer og mer klart for Lea. Spesielt når adoptivsønnen, Charles’ kjæreste Carmen blir voldtatt og torturert av politiet.  Charles blir mer og mer involvert i opprørsbevegelsen, og snart kan ikke lenger Lea holdes utenfor. Francois blir nødt til å dra til Algerie og hjelpe general de Gaulle, mens Lea trekkes inn i flokken rundt de revolusjonære i fjellene. Her treffer hun sin gamle argentinske elsker, nå kjent som Che Guevara, samt Fidel Castro og den lidenskapelige Camilio, som hun faller for og innleder et forhold til.  Når tiden er inne blir hun med på revolusjonen, hun redder Guevaras liv, blir skutt, men blir også med under seiersmarsjen mot Havana sammen med sine kamerater.  Regine Deforges har skrevet en spennende bok om den cubanske revolusjonen. Hun blander fakta og fiksjon i en herlig røre, og drar inn virkelige mennesker der det passer. (Men da undertegnede ikke er spesielt oppdatert om emnet, kan det hende at Graham Greene faktisk var på Cuba da det skjedde.) Den beste måten å lese denne boken på er å late som om det bare er en roman og ikke historie. Det blir for mange fotnoter og for mange virkelige personer og dekknavn å holde rede på, syns jeg. Og de oppdiktede karakterene er ikke spesielt troverdige heller, forresten. At Francois drar til Algerie er greit nok, han må jo ut av handlingen slik at Lea kan komme seg opp I fjellene til geriljaen, og dermed innlede et forhold til en av lederne. Men forfatteren skulle ha latt det være med det. I stedet blander hun inn fransk utenrikspolitikk, og kampen om Algerie og DeGaulle og alt mulig annet. Det blir kun forvirrende i sammenhengen med den cubanske revolusjonen, som boken liksom skal handle om.  Men for all del, hvis man har lest de seks foregående bøkene om Lea og er en tilhenger av Deforges, så er dette sikkert en fin bokinvestering. For andre er den ganske unødvendig, med mindre man vil lese en variant over hva som kanskje hendte på Cuba på femti-tallet.

Marita Liabø:Brytning

Kamilla Kandal er død, 28 år gammel. I første kapittel møter vi henne der hun ligger i graven og lurer på hvorfor hun havnet der.
Etterhvert får vi hennes egen verson om hva som hendte forut for hennes død; samboerskapet med Bjørn, deres krangler og sexliv, jobben, venner, utroskap og trening. I siste del av boken blir Kamillas bilde av seg selv kraftig utfordret av andre som får synsvinkelen. Nemlig Bjørn, naboen, broren, elskeren….
Og leseren begynner å skjønne at alt ikke er som man trodde. Ble hun kanskje drept likevel….

Brytning er noe av det beste norske jeg har lest på lenge. Det er en roman om moderne kjæresteforhold, om mennesker i tjueårene som møtes og glir fra hverandre. Marita Liabø er veldig «up to date» uten at det blir masete hipt, og da tenker jeg på referanser til musikk, film, og bøker i virkeligheten – i nåtiden. Forfatteren har skrevet en medrivende roman som gjennom et flettverk av perspektiver skaper et bilde av unge menneskers liv, av seksualitet og identitetssøken. Språket er rått, brutalt og ærlig – enkelte ganger så det går kaldt nedover ryggen, på samme måte som «American Psycho» – og dette er da også en bok det blir referert til.

Brytning er en roman det er vanskelig å legge fra seg, er man i tjueåra vil man smile gjenkjennende og er man eldre vil man kanskje ønske seg tilbake?

Ett er sikkert, dette er ingen kjedelig bok du glemmer med en gang du er ferdig å lese.
Anbefales!!

Barbara Kingsolver: Gifttreet

Boken handler om en misjonærfamilie som i 1959 drar til daværende Belgisk Kongo, for å spre «det glade budskap». Planen er å være der et år, før de drar tilbake til de amerikanske sørstatene. 
Fortellingen får vi gjennom vekselsvis moren og de fire døtrene.Det er fire svært ulike jenter vi møter; 5-åringen Ruth May som piler avgårde i obsevasjoner og lek, vindskjeve Adah drar på et ben og skriver og tenker speilvendt, tvillingsøsteren Leah, en ekte guttejente som skyter med pil og bue og dilter etter faren for å vinne hans kjærlighet og respekt og storesøster Rachel, selvopptatt og forfengelig , som ser verden gjennom speilet.

Vi møter familien i 1959 og følger dem i 30 år. Vi følger også Afrika, og spesielt Kongo, gjennom de samme tretti åra.

Dette er en svært velskrevet bok, og måten forfatteren veksler på å la de forskjellige søstrene snakke, og fortelle historien, er svært vellykket. Hun utviser dyp innsikt og engasjement i landet Kongo, innbyggerne der, språket og uttrykksmåtene deres. Hun beskriver forbitrede sinn og åndsterke personer, maurinnvasjon og kollektiv jakt, storpolitikk og lokalkomikk. Men også en families strev, tragedie og oppløsning. Og gjenoppbygging.

Kingsolver leverer en drivende godt skrevet utforsking av religion, samvittighet og imperialistisk arroganse. Hun holder på oppmeksomheten fra første stund, det er ikke noen dødpunkter i denne boka, nei. Hun klarer å beskrive Afrika akkurat slik jeg forestiller meg at det er, og nok en gang kan jeg konstatere at jeg ikke har tenkt meg dit. Men hvem trenger vel å dra noe sted når det finnes så gode forfattere som Barbara Kingsolver.
Boka anbefales på det sterkeste.

God tur til Mallorca – Tony Kelly

Dette er en av de beste og mest forståelige samt mest lettleste reisebøker jeg har vært borti. Den er akkurat så liten at den får plass i en lomme eller en liten veske, og den er lett å slå opp i. 

God tur til Mallorca består av fem kapitler som dekker de viktigste sidene ved et besøk til Mallorca.  Om øya; særtrekk og historie. Ti på topp, forfatteren anbefaler de ti første stedene man bør besøke, med praktiske opplysninger. Verdt å se; en alfabetisk oversikt over de beste severdighetene rundt om på øya, med praktiske opplysninger og forslag til turer.»Her kan du» – detaljert oversikt over de beste spise, -bo,- handle og underholdningsstedene. Barna er heller ikke glemt. Praktisk info – her finner du alt fra temperaturer, valuta, åpningstider, post, leiebil, offentlige helligdager osv.

I tillegg finnes gode detaljerte kart og hele boken er full av fantastiske bilder. 

Design og lay – out er gjennomført og lekkert. Boken anbefales på det sterke

Cathrine Clement: Theos reise

Theo er 14 år og bor i Paris.En dag blir han uforklarlig syk. Legene tar masse prøver, men finner ikke ut av noe. Hans svært rike og svært eksentriske tante tar han med på en religionshistorisk rundreise, fordi hun mener at Theo ikke vil bli frisk av skolemedisin, men av Guds nærvær uavhengig hva man kaller Gud. 

Ferden går fra Jerusalem til Benares, via Roma og Istanbul, Moskva og Jakarta, gjennom hele Europa, Asia, Amerika og Afrika. Theo og tante oppsøker religionenes hovedsteder for å finne svar på sine grunnleggende spørsmål; finnes det en gud og er han den samme uansett hva man kaller han og hvorfor er Theo syk? Har den stemmen han hører inne i seg noe med hans avdøde tvilling å gjøre eller er det Gud han treffer når han går i transe? 

Theos reise kunne vært en spennende, levende og eventyrlig introduksjon til all verdens religioner. Det er den desverre ikke. Det er et svært pretensiøst prosjekt og skulle presentere all verdens religioner i en og samme bok og samtidig gjøre det interessant for barn og unge. Det klarer forfatteren ikke. 

Det sier seg selv at det er  umulig å gi en grundig innføring i alle religioner, og forfatteren går grundigst gjennom islam og jødedommen. I India blir Sikhene nevnt med tre setninger, mens hinduismen omtrent bortfaller til fordel for Theos yoga timer. Det blir overfladisk, la gå – men når karakterene, både Theo, tanten, familien og alle de møter på sin vei verden over, blir så totalt utroverdige som de er  i denne boken er det bare irriterende,

Og seks hundre sider med irritasjon er mye , uansett om du er ung eller voksen.