Fredrik Skagen : Blomster og blod

En kvinne vinner i lotto. Hun ringer sin sønn og inviterer han hjem til en overraskelse. Da sønnen og kjæresten kommer, finner de henne død på kjøkkenet med en gapende flenge i halsen. Politiet står uten spor, helt til det skjer nok et drap, og et til. Har Tromdheim fått sin egen seriemorder? 

Journalist William Schrøder tenker anderledes enn politiet, og blir etterhvert mer og mer involvert i saken. Det er til han morderen begynner å sende meldinger, og han begynner å tro han vet hvem morderen er. Det kan kodt leseren tro også, helt til slutt, når vi finner ut at det var en helt annen. 

Skagen har skrevet en nervepirrende kriminal roman. Det er ekstra spennende fordi det er så ekte – det kunne vært sant. Miljøene er ekte, og karakterene er svært troverdige. Språket er lekende lett, ispedd aktuelle hendelser fra nåtiden i Norge. Noe som fungerer svært bra.

En annen ting undertegnede fant svært interessant var at i løpet av historien, mens både politi og journalister, drev på med sine respektive etterforskinger, møtte de forskjellige mennesker. Disse karakterene har forfatteren tydeligvis skrevet om i tidligere bøker, og i fotnoter unskylder han dem eller kommer med forklaringer på hvorfor de evt hører dårlig, med referanse til den aktuelle boken. Veldig lurt, nå er undertegnede nysgjerrig og vil gjerne lese mer av Fredrik Skagen. 

Blomster og blod er stor norsk krim, på linje med det beste fra utlandet. Anbefales sterkt

Odd Klippenvåg: Forventning og innfrielse

Bakpå boka står følgende:

» Dette er voksne historier, beretninger om hva voksenlivet koster, om tapet av kontakt med eget liv og om de uante forvandlingene som plutselig er blitt fullbyrdet under overflaten.Som tragedien inneholder alle novellene en avsløring, et sannhetens øyeblikk.Klippenvåg postulerer ikke disse øyeblikkene, han gir dem handling, han plukker mesterlig ut noen arketypiske, almenvoksne situasjoner, og plasserer dem i ulike familiekanstellasjoner i middelaldrene liv. Resultatet er sjokkerende.»

Det eneste som etter min mening er sjokkerende her, er at noen kan påstå at handlingen i disse novellene er » almenvoksne situasjoner og arketypiske». Da er ikke undertegnede voksen, og har ingen planer om å bli det heller.

Denne samlingen inneholder åtte noveller.
» Sneipene i balkongkassen» åpner denne novellesamlingen. Jeg går ut i fra at alle foreldre kan kjenne seg igjen her, det handler om å komme hjem fra fest, betale barnevakten, og gå til sengs etter å ha tatt en røyk på verandaen. Etter denne forholdsvis dagligdagse og kjedelige beretningen, går det bare nedover. Det virker som forfatteren egentlig har lyst til å skrive pornografiske historier, men ikke helt tør å slippe denne siden fram. Derfor blir det bare til hinting,
og flørting med andre tendenser enn den hetero seksuelle misjonær varianten.

I » Et elskelig par» møter vi et middelaldrende ektepar, som har fått nye naboer på hytta. Ikke nok med at de nye naboene soler seg nakne, men de har begge to lyst på Mannen i huset. Han lar seg friste til en trekant med de nye naboene, kona ser dem, og sier at hun ikke har lyst til å være der mer.

I Novellen «Pus«, må vi lide oss gjennom en nevrotisk kjerrings begredelige liv i 30 sider, før vi får vite at hun bruker katten til å tilfredstille seg seksuelt.

«Materiens vellyst» handler om to brødre. Den ene oppdager at den andre onanerer foran tv’en og syns det er så patetisk at han må gå til det faste stedet sitt i parken, hvor han i mørket blir begjært og tilfredstilt av ikjente menn. 

Og på denne måten fortsetter det. 
Jeg finner ikke innholdet i denne boka på langt nær så sjokkerende som kjedelig. Skulle ønske forfatteren hadde mot nok til å virkelig sjokkere, det virker som han har lyst.

Ragnfrid Trohaug: Okkupert kjærleik

Ida er femten år. Mora og faren er dratt til Afrika for å være leger og redde verden i to mnd. Ida må bo i en annen by sammen med storebror Thomas. Ida forguder broren og fordrar ikke kjæresten hans, duste-Maria. Det var bedre før, når hun og Thomas tilbragte feriene sammen hos bestefar på sørlandet. Men han er død. ….ingenting er som Ida vil. Hun belager seg på å tilbringe sommeren oppe i treet i hagen, og kanskje ta noen bilder.

Men så dukker Linn opp, jenta med David Bowie-øynene, opp.
Hun er helt anderledes enn alle andre Ida noengang har møtt, for ikke å snakke om kjent. Linn spiller i band og bor i et okkupert hus.
Det tar ikke lang tid før Ida flytter inn i kollektivet i det okkuperte huset. Her finner hun støtte, forståelse og forelskelse. Hun oppmuntres til å tenke kreativt og utvikles som fotograf og voksen ungdom.Hun innleder sitt første forhold, og alt er rosenrødt. Inntil politiet kommer for å kaste dem ut….

Debutanten Ragnfrid Trohaug har skrevet en underfundig, realistisk roman om det å være tenåringsjente i dag. Om frustrasjon og første forelskelse. Om det å ta ansvar og stå, ikke bare på egne ben, men også for egne meninger og holdninger. Skildringen av kollektivet og dugnadene til happeningene er realistiske og virkelige. Språket er flyter av seg selv og historien drives framover, dette er en lettlest bok, som passer for umgdom i alle aldere.

Undertegnede håper dette bare er begynnelsen på et langt forfatterskap.

Lisa Jewel: 31 Almanac Road

Kunstneren Ralph og bankmannen Smith er bestekompiser som deler leilighet. Over dem bor rockabillyen og danselæreren Karl sammen med sydamen Siobhan. Øverst bor superbaben Cheri. 
Slik har det vært i flere år og ingenting kan rokke ved denne idyllen.Eller?

Jemima flytter inn hos Ralph og Smith, og mener hun kjenner igjen leiligheten fra en drøm og at en av de to som bor der må være drømmemannen, hun vet bare ikke umiddelbart hvem av dem det er.
Smith har levd i sølibat i 5 år, fordi han sparer seg til sin drømme kvinne, nemlig Cheri på toppen, som ikke engang vet at han eksisterer. Cheri har nemlig en affære med Karl i 2. etg, som hun avslutter med en abort, ganske tidlig i boka.

Ting begynner å ta av når Jem blir sammen med Smith, noe han gjør for å få Cheri sjalu. Noe som ikke fungerer helt etter planen da det er Ralph som blir sjalu fordi han er forelsket i Jem. Siobhan finner ut at Karl har vært utro med Cheri og kaster han ut. Karl har nettopp begynt som dj på radio og får nervøst sammenbrudd på direkten og hele London vet nå hva som har skjedd. Han blir kjendis, Cheri blir sur fordi han blir kjent på hennes bekostning og hun har dessuten drømt om å være kjendis hele livet, så hun må komme opp med en plan og få utnyttet situasjonen til sin fordel….

Forvirret? Ja det er vel noe av meningen. Denne boken føyer seg pent inn i rekken av andre bøker, tv serier og filmer om mer eller mindre vellykkede, karriere bevisste single mennesker rundt de tretti. Boka kan med hell plasseres et sted mellom Bridget Jones og Sammen , av andre referansepunkt av betydning nevnes filmen Shallow Grave – begynnelsen på boka er ren rip off av begynnelsen på nevnte film. Historien har vi både sett og hørt før, både bedre og værre. Det hele bygges opp mot en avslutning som minner om en Pedro Almodovar-film,nærmere bestemt «Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd» og «Høye hæler«.Det vil si ganske så hysterisk.

Denne boken er totalt unødvendig, se heller en av de overnevnte filmene.

Kjell Ola Dahl: En liten gylden ring

Katrine er ung og vakker, har en pen kjæreste og jobber i reisebyrå.
Men hun er også tidligere narkoman, med fortsatt tilknytning til avvenningskollektivet Vinterhagen. På en fest der blir hun dårlig, besvimer og kaster opp. Hun ringer sin gode venn Henning og får han til å hente seg. De kjører en lang tur, har sex og koser seg, mens kjæresten hennes, Ole, drar på byen med noen av de andre festdeltagerne.

Denne natta blir Katrine drept. Nå er det opp til politiførstebetjent Gunnarstranda og hans assistent Frølich og finne ut hvorfor hun matte dø. Ligger løsningen i hennes fortid som rusmisbruker , eller har drapet forbindelse med personalet ved kollektivet?

Kjell Ola Dahl har her levert en langtekkelig og kjedelig kriminalroman. Etter en pangstart som egentlig bare er en finte, tar det hundre år før det skjer noe. Lange scener med kjedelige karakterer fører til slutt til drapet, men det etterfølges av lange kjedelige avhør og samtaler.

Ingen av karakterene er spesielt troverdige og historien er tynn. Når løsningen endelig kommer, leser jeg den med vantro, er det mulig å gjøre det så lettvint?

Denne romanen bør oversees

Tom H. Dalbak: Spinn

Thomas Dahl er nitten år, går siste året på videregående og bor i Drammen. Han er en ousider, og er selv overbevist om at det er fordi han har lange øreflipper og ikke er spesielt pen. Han har derfor utviklet Thomas Dahls teorem om heslighetens velsignelse: bare mennesker med et stygt utseende kan ha en vidunderlig sjel.

Vakre mennesker er alltid glatte og uinteresserte. Det eneste unntaket er Iselin, den peneste dama på skolen, som Thomas er besatt av.
Men hun legger selvsagt ikke merke til Thomas, uansett hva han gjør for å tiltrekke seg oppmerksomheten hennes.

En dag ser Thomas tilfeldigvis et bilde i en finsk avis. Der er et bilde av en jente som heter Ylva, og hun har også lange øreflipper, ja, hun er like stygg som Thomas selv, syns han. Thomas blir overbevist om at de to er som skapt for hverandre, og kjøper seg sykkel, for å sykle til Turku i Finland for å finne henne….

Tom H. Dalbak har skrevet en vidunderlig morsom roman om en sann eksentriker! Thomas Dahl er så selvopptatt, patetisk, intelligent, pertentlig, nevrotisk og eksentrisk at det er en fryd. Han er en blanding av Ambjørnsens Elling og åttitallets Adrian Mole.

Men der undertegnede kun finner Elling irriterende, er Thomas Dahl hysterisk morsom. Som da han stjeler sekken til Iselin for å forføre henne med italiensk middag. Eller når han tror at Iselin er opptatt av 1. verdenskrig, og går inn for å lære seg alt om den. Og når han fantaserer om hvordan det skal bli å mote Ylva for første gang.

Forfatteren har klart å beskrive en nerds pubertet, det såre ved å være den eneste som ikke blir invitert på fest, å bli misforstått av lærere fordi man vet for mye osv, på en morsom og ekte måte.

Boken er nesten alt for lettlest, jeg skulle ønske den varte lenger. Jeg ble oppriktig fascinert av ThomasDahl og hans vanvittige tankeverden, for ikke å snake om virkeligheten hans. 

Regine Deforges: Cuba libre! 1955 – 1959

Lea og hennes mann , Francois Tavernier, har forlatt Vietnam etter en opprivende og slitsom periode. De trenger å slappe av, og tar med seg sine tre barn og den halvvoksne adoptivsønnen til Cuba, den solrike øya der de tror rastløshet og uro kan tvinges på avstand. Men dette er 1955, tiden da Fidel Castro og hans folk er i ferd med å bygge opp styrke til å sette i gang revolusjon. Batista sitter ved makten, og hans brutale regime blir mer og mer klart for Lea. Spesielt når adoptivsønnen, Charles’ kjæreste Carmen blir voldtatt og torturert av politiet.  Charles blir mer og mer involvert i opprørsbevegelsen, og snart kan ikke lenger Lea holdes utenfor. Francois blir nødt til å dra til Algerie og hjelpe general de Gaulle, mens Lea trekkes inn i flokken rundt de revolusjonære i fjellene. Her treffer hun sin gamle argentinske elsker, nå kjent som Che Guevara, samt Fidel Castro og den lidenskapelige Camilio, som hun faller for og innleder et forhold til.  Når tiden er inne blir hun med på revolusjonen, hun redder Guevaras liv, blir skutt, men blir også med under seiersmarsjen mot Havana sammen med sine kamerater.  Regine Deforges har skrevet en spennende bok om den cubanske revolusjonen. Hun blander fakta og fiksjon i en herlig røre, og drar inn virkelige mennesker der det passer. (Men da undertegnede ikke er spesielt oppdatert om emnet, kan det hende at Graham Greene faktisk var på Cuba da det skjedde.) Den beste måten å lese denne boken på er å late som om det bare er en roman og ikke historie. Det blir for mange fotnoter og for mange virkelige personer og dekknavn å holde rede på, syns jeg. Og de oppdiktede karakterene er ikke spesielt troverdige heller, forresten. At Francois drar til Algerie er greit nok, han må jo ut av handlingen slik at Lea kan komme seg opp I fjellene til geriljaen, og dermed innlede et forhold til en av lederne. Men forfatteren skulle ha latt det være med det. I stedet blander hun inn fransk utenrikspolitikk, og kampen om Algerie og DeGaulle og alt mulig annet. Det blir kun forvirrende i sammenhengen med den cubanske revolusjonen, som boken liksom skal handle om.  Men for all del, hvis man har lest de seks foregående bøkene om Lea og er en tilhenger av Deforges, så er dette sikkert en fin bokinvestering. For andre er den ganske unødvendig, med mindre man vil lese en variant over hva som kanskje hendte på Cuba på femti-tallet.