søndag 2. oktober 2016

Torgrim Eggen: Pynt,

Sigbjørn Lunde er interiørdesigner.Han har nettopp kjøpt seg ny leilighet sammen med Cathrine. Hun er høy og tynn, jobber for Hennes&Mauritz noe som betyr at hun reiser mye. Hun kommer dessuten fra en familie med mange og gamle penger.
Sigbjørn kommer fra Nordnorge, moren hans drepte faren og broren er narkoman. Det har han ikke fortalt til noen, og han har klart å kvitte seg med dialekten. Sigbjørn er akkurat ferdig å innrede et utested som han er svært fornøyd med, da han får et nytt oppdrag, å innrede et helt hus på Vinderen. Dette er en jobb med mye prestige og masse penger. I tillegg kommer et av de største designmagasinene hjem til den nye leiligheten for å lage en reportasje om Sigbjørn og den minimalistiske stilen.
Livet smiler til Sigbjørn, det kan ikke bli mer overfladisk eller bedre.
Men så treffer han naboen.Hun som bor over dem og spiller Whitney Houston på full guffe om kvelden. Hun er alt det Cathrine ikke er. Liten, lubben, bleket hår, bohemsk stil.
Sigbjørn begynner først å fantasere om hvordan det ser ut hjemme hos henne. Etterhvert begynner han å fantasere om henne. En kveld Cathrine er ute og reiser drar han ut og møter tilfeldigvis naboen, Sylvia.De avslutter kvelden med nachspiel hjemme hos henne, og etter denne kvelden er Sigbjørn besatt av Sylvia.
Han gjør alt han kan for å møte henne, tilfeldig eller ikke. Han går så langt at hun må true med politiet for å få fred. Sigbjørn jobber som en besatt med huset på Vinderen. Han har fått frie tøyler. Eieren har mye penger, men dårlig tid og dårlig smak, og han stoler helt på Sigbjørns smak. Det er i prinsippet ganske lurt, men jo værre besettelsen av Sylvia blir, jo værre blir smaken til Sigbjørn. Han kjører over en grevling som han får stoppet ut og henger på veggen, samtidig som han lager en seng av piggtråd. Det hele topper seg da Sylvia, på vill flukt fra Sigbjørn, faller og dør. I stedet for å ringe politiet, har Sigbjørn sex med liket før han tar gipsavstøpinger av kroppen hennes, deler den i biter og stopper den inn i peisen i huset på Vinderen. Gipsavstøpingene av de runde formene hennes bruker han som dekorasjon rundt peisen.
Innredingen av huset blir en suksess, han vinner en designkonkuranse med en stekespade, og alt går tilbake til normalen.
Torgrim Eggen har levert en glimrende samtidsroman.
Han har en egen evne til å treffe svært riktig, ta pulsen på tiden, og det har han klart superbra her. Sigbjørn er så barn av sin tid. Han er så krampeaktig hipp og med i tiden at det er en klisje.
Men Eggen klarer likevel å fremstille han nesten sympatisk. Det et par hysterisk morsomme episoder i boka, som da broren hans kommer på besøk etter to år og vil låne toalettet. Det toalettet Sigbjørn har designet selv! Her driter han ut hele rommet bokstavelig talt, for å finne all kokainen han hadde svelget for å smugle videre til Bergen.
Eller når Sigbjørn skal regne ut smakskoeffisienten. 
Eggen har en egen evne til å ta ting på kornet. Uansett om det er mennesker eller miljøer. Han skriver underholdene og morsomt. I tillegg er denne boken svært vakker. Det er tydelig at forlaget har konsulert en designer (så fantastisk og ironisk ). Boka er sølvgrå, med matt gjennomsiktig papircover. Den er breiere enn en vanlig bok, mer A 5 variant, og i begynnelsen av hvert kapittel finner vi et I Ching symbol.
For de som ikke har vært borti I Ching forklarer forfatteren det i et tillegg på slutten av boka.
Som oppsummering må vi da kunne si følgende:
Romanen er svært bra, en bok av sin tid, for sin tid. Men den kan nytes av andre enn litteraturinteresserte også, på grunn av sitt lekre design kan den også brukes som Pynt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar