tirsdag 4. oktober 2016

Tristan Egolf: Kongen på fyllinga,





John Kaltenburger er verdens mest uheldige person. Han vokser opp I den lille tyskættede byen Baker, midtvest i Amerika. Hans far var en ansett mann i lokalsamfunnet, som døde på mystisk vis før John ble kjent med han. Hans mor en patetisk sydame som ikke forstår sin sønn, eller samfunnet hun lever i.
John blir mobbet og plaget fra han er veldig liten. For utseende sitt, for sin herkomst, for ikke å være sin far, for ikke å være skoleflink, osv.
John hever seg over alt, og klarer å bygge opp et svært vellykket gårdsbruk i en alder avFemten år. Det blir for mye for enkelte av hans medborgere, og i vill misunnelse raserer de garden og ødelegger alt. 
John lar seg ikke knekke. Han bygger det opp igjen, og sverger at bare han blir seksten, skal han slutte på skolen, og vise alle! Moren hans blir svært syk, og på dødsleiet skriver hun garden over til metodist kirken. De begynner å forsyne seg allerede før blekket på papiret er tørt, og det hele ender med katastrofe for John, som ender opp ikke fengsel, men på en elvebåt i tre år som straff.
Etter tre år kommer han tilbake. Det er ingen som kjenner han igjen. Han tar den ene jobben etter den andre for å få endene til å motes, men han er forfulgt av uhell, og klarer aldri å holde på en eneste av jobbene sine.
Ikke før han begynner å jobbe på søppelfyllinga.
Dett er begynnelsen på slutten. Eller «Krisen» som det senere blir omtalt som. John er så full av hat mot denne byen og de trangsynte, dobbeltmoralistiske innbyggerne der som aldri har gitt han en real sjangse, at når han nå får en sjangse til å vise dem, så griper han de
begjærlig med begge hender. At det kan bli hans undergang er underordnet.
Debutanten Tristan Egolf har skrevet en historie om hvor langt et tilsynelatende normalt og sunt menneske kan gå, når det i årevis må leve med sin fortvilelse alene og i taushet. Dette er en historie om en by hvor incest, blind vold, rasisme og sykelig religiøsitet ikke bare florerer men også aksepteres. Når kaoset endelig slippes løs, når de utstøtte og undertrykte setter seg på bakbeina og ikke vil ta imot mer dritt, er det som om verdens undergang står for døren.
Kongen på fyllinga er blitt mottatt med strålende kritikker I en rekke land. Egolf blir berømmet både for sin særegne litterære stemme og sitt store forfattertalent.
At han er et stort forfattertalent er udiskutabelt! Dette er en sensasjonell debut. Han har levert en roman men katastrofer, ulykker og død. Den er full av bizarre scener, men så velskrevet at det er en fryd. Morsom på en sår måte, burlesk og ikke minst svært samfunskritisk og tankevekkende.
Personlig sitter jeg, etter å ha lest dette vidunderet av en roman, igjen med nesten samme følelse som etter å ha lest John Irving.
Egolfs hovedperson John Kaltenbrunner minner meg på en måte om Irvings Owen Meany. De vokser etterhvert som du leser og mot slutten av boka er du blitt litt glad I dem, uansett hvor irriterende de kan være også.
Egolf er blitt sammenlignet med både Steinbeck og Kennedy Toole, men for egen del må jeg si at John Irving er det nærmeste jeg kommer en referanse.
Ikke at det trengs, dette er stor litteratur som står utmerket på egne ben.
Anbefales ikke bare på det aller sterkeste; dette er et must. Gå ut og kjøp denne boka!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar