tirsdag 23. august 2016

Regine Deforges: Cuba libre! 1955 – 1959




Lea og hennes mann , Francois Tavernier, har forlatt Vietnam etter en opprivende og slitsom periode. De trenger å slappe av, og tar med seg sine tre barn og den halvvoksne adoptivsønnen til Cuba, den solrike øya der de tror rastløshet og uro kan tvinges på avstand.
Men dette er 1955, tiden da Fidel Castro og hans folk er i ferd med å bygge opp styrke til å sette i gang revolusjon. Batista sitter ved makten, og hans brutale regime blir mer og mer klart for Lea. Spesielt når adoptivsønnen, Charles’ kjæreste Carmen blir voldtatt og torturert av politiet. 
Charles blir mer og mer involvert i opprørsbevegelsen, og snart kan ikke lenger Lea holdes utenfor. Francois blir nødt til å dra til Algerie og hjelpe general de Gaulle, mens Lea trekkes inn i flokken rundt de revolusjonære i fjellene. Her treffer hun sin gamle argentinske elsker, nå kjent som Che Guevara, samt Fidel Castro og den lidenskapelige Camilio, som hun faller for og innleder et forhold til. 
Når tiden er inne blir hun med på revolusjonen, hun redder Guevaras liv, blir skutt, men blir også med under seiersmarsjen mot Havana sammen med sine kamerater. 
Regine Deforges har skrevet en spennende bok om den cubanske revolusjonen. Hun blander fakta og fiksjon i en herlig røre, og drar inn virkelige mennesker der det passer. (Men da undertegnede ikke er spesielt oppdatert om emnet, kan det hende at Graham Greene faktisk var på Cuba da det skjedde.) Den beste måten å lese denne boken på er å late som om det bare er en roman og ikke historie. Det blir for mange fotnoter og for mange virkelige personer og dekknavn å holde rede på, syns jeg. Og de oppdiktede karakterene er ikke spesielt troverdige heller, forresten. At Francois drar til Algerie er greit nok, han må jo ut av handlingen slik at Lea kan komme seg opp I fjellene til geriljaen, og dermed innlede et forhold til en av lederne. Men forfatteren skulle ha latt det være med det. I stedet blander hun inn fransk utenrikspolitikk, og kampen om Algerie og DeGaulle og alt mulig annet. Det blir kun forvirrende i sammenhengen med den cubanske revolusjonen, som boken liksom skal handle om. 
Men for all del, hvis man har lest de seks foregående bøkene om Lea og er en tilhenger av Deforges, så er dette sikkert en fin bokinvestering. For andre er den ganske unødvendig, med mindre man vil lese en variant over hva som kanskje hendte på Cuba på femti-tallet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar