John Irving: Den oppdiktede venninnen

Fra romanforfatteren John Irving, som er berømt for å skrive lange romaner kommer her en lett selvbiografi, som også er svært kort.

Av 167 sider handler ca 100 av dem bare om bryting. Det handler om hvor Irving trente, med hvem, med hvem som trener og i hvilken vektklasse til enhver tid av livet.Da han blir for gammel til å bryte selv, begynner han å trene andre brytere, og vi får lese om deres vektklasser og mesterskap. Innimellom all brytingen gifter han seg, får barn, skriver et par bøker, og vips – så begynner begge sønnene hans og bryte også. Han trener dem selvsagt og de vinner både det ene og det andre, noe vi kan lese alt om; det er til og med bilder. Forfatteren skiller seg og gifter seg på nytt. Får en sønn som enda ikke er gammel nok til å bryte, men vi skjønner at det bare er et tidsspørsmål. Etterhvert som Irving er blitt eldre har de fleste trenerne hans dødd, det er han lei seg for. Han rekker også å nevne at han underviste på skrivekurs for kommende forfattere før han kunne leve av skrivingen selv.

Dette er er hva som står i boka..Tittelen henspiller på en unskyldning han brukte da han sluttet på en skole fordi han ikke var bra nok til å få være med på skolens brytelag, annet enn som reserve. Det gadd han ikke, derav den oppdiktede venninnen som bodde et annet sted, hvorhen han ville flytte i stedet.

Dette er en bok Irving kunne ha spart seg. Han er kanskje klar over det selv, da han bruker de siste sidene av boken til å forklare hvorfor/hvordan den ble skrevet.At han er lidenskapelig opptatt av bryting er greit, men å skrive en bok om det og kalle det selvbiografi og attpåtil prøve å overbevise oss (leserne) om at bryting og skriving er omtrent det samme ( for å bli en bra bryter må du trene OM og Om igjen, for å bli en bra forfatter må du skrive OM) blir for drøyt.

Dette er kun en bok for medlemmer av Norges Bryte Forbund og de mest ihuga Irving fansene som samler på alt han har skrevet .